Hei igjen!
Naa er vi da altsaa i Tacloban, en by ca midt paa Filippinene, og her har vi vel vaert noen dager allerede;)
Vet ikke helt hvor jeg skal starte, siden det har skjedd saa mye siden sist. Men faar se om jeg faar med meg alt lell.
Kan vel begynne med flyturen fra Hongkong til Manila da (Filippinenes hovedstad), for det var ikke bare bare skal jeg si dere.. Da vi kom paa flyplassen og skulle sjekke inn viste det seg at Cebu pacific (flyselskapen vaart) tillot kun at vi hadde med oss 15kg baggasje hver, pluss en haandbaggasje paa 7kg. Og det var vel kanskje ikke saa veldig mye med tanke paa hvor lenge vi egentlig skal vaere borte... Og for aa si det saann, saa veide begge sekkene vaare ca 21kg, uten haandbaggasjen!!! Damn! Da fikk vi to alternativer av den smekre dama bak skranken; 1. vi kunne repakke sekkene vaare, med andre ord kaste alt over 15 kg, eller 2. vi kunne betale den nette sum paalydende 800NOK og faa med oss all baggasjen vaar....
For aa si det slik ble valget lett, vi pakket om. Saa da ble div. ting som vi hadde minst bruk for kastet og vi stappet haandbaggasjene vaare FULLE, for de veide de ikke lell;)
Saa vi kom oss da til Manila etterhvert, slapp aa vente saa lenge paa flyet da, siden vi brukte saa mye tid paa aa pakke om;)
Naar vi skulle sjekke inn i Manila for aa ta fly videre til Tacloban, ble det igjen over vekt da selvfolgelig, men vi slapp unna med aa betale 200peso (ca 40NOK=).
Naar vi landet i Tacloban stod Erlend, kompisen til Tonje, paa flyplassen og ventet paa oss, koselig:)
Den forste natta laa vi paa hotel, men sjekket ut dagen etter for aa bo paa et pensjonat som var litt billigere. Vi maa prove aa spare der vei kan;) Og pensjonatet var forresten myyye finere enn hotellet, og brudesuiten vi hadde der;p
Etterpaa dro vi til Street Light, som er barnehjemmet Erlend startet her for tre aar siden, hvor vi fikk en omvisning og fikk hilse paa noen av barna der. Senere paa dagen var vi med Erlend og Anton (en frivillig fra Norge, oppvokst i Kristiansund faktisk!!, som er her og jobber i fire mnd) paa oppdrag for Street Light, spennende! Forst saa dro vi hjem til sostera til et gatebarn, en som ikke bor paa Street Light, for aa se paa huset deres, for det var mulig at han kunne faa flytte inn til de. Der fant de ut at de maatte bygge ut litt slik at han kunne bo der sammen med de. Kjekt! De bodde forresten i en landsby, om man kan kalle det det, i et hus paa paaler lagd av palmeblader og bambus. Folk er veldig fattige her og standarden paa det meste er lavere enn vi kan tenke oss. Varmtvann er rene luksusen her!!
Etterpaa dro vi til en annen familie for aa se paa huset deres. Det var ELENDIG!!! De var en familie paa seks som bodde i en ronne, mildt sakt! Skuret de bodde i stor paa paaler ute i en gjormedam, og det var i saa daarlig standard at vi hjemme neppe ville brukt det til uthus engang... Det sier litt. Ingen av barna deres gikk paa skole heller.
Som en avslutning paa denne inntrykksfulle dagen dro vi paa byens beste fiskerestaurant. Det var bra, man kunne velge blandt dagsferske varer rett fra kjoledisken og etterpaa fortalte vi hvordan vi ville ha den tilberett og hva slags tilbehor vi ville ha :D Vi spiste krabbe, blekkspsut, scampi og fisk! Kjempegodt med ordentlig sjomat igjen! Dette betalte vi 50kr per pers for ;)
I helga saa har vi vaert paa utflukt til en kjempeliten ode oy, Pearl Island:) For aa komme oss ditt maatte vi kjore i nesten 3,5timer, og det er ikke fordi det er saa himla langt, men fordi veiene er elendige. Det er ikke humper i veiene her, det er hull... Videre saa tok vi baat ut til oya. Baaten kan minne om en kano lagd i tre med en stotte paa hver side og motor;) Skikkelig herlig aa vaere paa sjoen!
Oya var som sagt lita, man kunne gaa rundt den paa to min, og den hadde strender av gamle koraller og et hus. Oya brukes til et forskningsprosjekt paa en type skjell med perler, og paa dagtid er det folk der som passer paa at de som kommer ditt oppforer seg;) Helga ble brukt til aa nyte sola, snorkle, spise masse god mat og ol, og saa sov vi ute under tidenes stjernehimmel i hengekoye:D Kjempe goy, selv om den jeg hadde var en smule kort.. (begynner aa bli vant til det for det er ikke akkurat mange av sengene paa denne turen som har vaert lange nok til meg... Smaafolk)
Vi folker oss nesten som kjendiser av aa vaere her. Alle vi gaar forbi glor som galinger og snakker og roper til oss. Fikk faktisk hore av en forbipasserende her en dag at han elsket meg.... Det skal ikke saa mye til da skjonner jeg;p
Naa bor vi hjemme til Anton, han har en leilighet som han laaner her sammen med ei anna jente, men hun er ute aa reiser, saa da faar vi bo der gratis. Kjempe hyggelig!
I gaar gjorde vi ikke saa veldig mye, men fikk lagt ut noen bilder da, saa haaper dere likte det :D Kommer flere de naermeste dagene:) Syned det er kjempekoselig at saa mange folger med oss, fortsett med aa legge inn kommentarer :) :)
Ellers saa lagde vi oss hjemmelaget middag i gaar for forste gang. Det ble pasta med tomatsaus og kjottdeig, herlig! Det som ikke var fult saa herlig var at Tonje og jeg hadde besok paa kjokkenet naar vi lagde mat. Det var mus som pilte fram og tilbake paa gulvet og noe vi tror var en firfirsle som laa paa et fat... Aesj! Men mat ble det lell;)
Og til frokost i dag lagde vi hjemmelagde scones med havregryn og sesamfro! Super digg! Som dere kanskje skjonner saa begynner vi aa bli litt lei av yberfint brod til frokost, saa det var godt aa faa lagd noe selv. Vi vurderer aa faa guttene til aa ta med grovbrod og knekkebrod til Hawaii;p Hehehe.
Vi spiste ogsaa forresten kokosnotter rett fra palmene naar vi var paa Pearl Island, det var goy, selv om det ikke smakte noe saerlig. Det er ikke kokosnott sesong riktig ennaa. Men kult var det lell;)
Da kommer jeg ikke paa mer for denne gang, tar resten en dag senere:)
Hej saa lenge og haaper dere der hjemme ogsaa har det bra:)
Tørking av fisk i Seawall.
Seawall, slummen i Tacloban. Det er ca. 30 000 personer som bor i slummområdet!
Raphaels Farm and Restauran. Sinnsykt koselig plass, men enda bedre mat:) Var litt uheldig med været, men det har ingenting å si når det fortsatt er varmt:)
Tidenes mest tragiske film!! Gjerne på filippinsk, og det fant vi ut etter at filmen hadde begynt. Hele salen hyyylte når det var noe skummelt som skjedde.. TRAGISK!
Stømnettet her i byen. Kanskje ikke noe av det sikreste??
Hjemmelagde scones til frokost, fornøyde ja:D
Trisycletur:)
Barnehjemmet
Her er det bare å ringe inn å si sin mening om sjåførens kjøring:p
Dette er en av de større bussene og kalles Jeepney, koster også 7 peso
Dette er en av bussene, detter er den minste og kalles Mini/multicab. Vi betaler hele 7peso (=1kr) for å ta bussen
Her er en trisycle, ingen av speedometrene fungerer så vi har blitt fartsblinde;) Noen på Street Light har stappen full en trisycle med 13 unger!!!!!
Et utvalg av framkomstmidler i Tacloban. Her ser dere en Pedicab
Gjengen på tur
Filippins posing:p
Uuuuuut mot havet
Her ser dere nesten hele øya =)
Til slutt kom også middagen. Anton til venstre (en frivillig fra Norge som jobber på Street Light) og Tonje og Erlend (han som har startet Street Light)
Pent ja....
Fersk kokosnøttmelk, men de var ikke helt modne så smaken var litt tam
Sultne nordmenn på tur, da må man ta det man har i nærheten;)
Der ser dere øya
På bøljan blå. På vei ut til en øde øy kalt Pearl Island:)
Filippinsk bilkjøring på sitt beste ;)
